Innlegg av Ingeborg Briseid Kraft,
leder for Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV)
Med små grep kan antall varekjøretøy inn i Trondheim sentrum kuttes med opp mot 80 prosent. Det vil sannsynligvis være et langt mer effektivt virkemiddel mot utslipp og dårlig bymiljø enn «nullutslippssoner» og forbud mot fossile kjøretøy.
Det å slippe støy, trengsel og dårlig luft fra lastebiler i gatene bør være en vinnersak blant både politikere og byboere – så også i Trondheim.
Erfaring fra byer som Stockholm, Paris og Utrecht tyder klart på at samleterminaler og samlastingssoner for næringslivet virker bedre og raskere enn «nullutslippssoner» for å nå disse målene. I tillegg er det et grep det er langt lettere å samle tilslutning til enn «dobbel straff» til fossilbileiere, slik Adresseavisen beskriver det på lederplass.
Det er likevel bra at Samferdselsdepartementet nå har bedt Statens vegvesen om forslag til lovendringer som gjør at kommunene kan bestemme nullutslippssoner lokalt. Det er imidlertid å håpe at forslaget også åpner for andre virkemidler, som for eksempel krav til samlasting for nyttekjøretøy, siden det er denne trafikken som bidrar aller mest til «kø, kork og kaos» i byene.
Bakgrunnen for oppfordringen er ferske erfaringer fra andre byer. I august i fjor startet for eksempel Stockholm sin pilot for samlasting av varer i et definert område i sentrum. Prosjektet samarbeider tett med gårdeiere for å finne gode arealer til å laste varer over fra mange ulike biler til én utslippsfri. Effekten har vært oppsiktsvekkende god: Antall varekjøretøy i sonen er allerede redusert med 30 prosent (målet er 50), bymiljøet i gater og torg blir stadig bedre og gårdeierne bruker mindre tid og arealer på varemottak.
Lignende tiltak skjer i Utrecht i Nederland, som har opprettet en samlastingssone som en del av sin nullutslippssone. Ordningen er basert på løyver til kjøretøy som kan dokumentere at de samlaster, mens Paris har lagt regionale samleterminaler til utkanten av byen for omlasting til urban transport.
Også i Norge har vi et godt eksempel på den nye tilnærmingen. Pilotprosjektet Fornebu HUB har gjennom to år samlastet varer til næringsliv og husholdninger lokalt. Beregninger viser at antall kilometer kjørt på Fornebu kan reduseres med 63 prosent, CO2-utslippene med 85 prosent og NOx-utslippene med 94 prosent. Antallet varekjøretøy i gatene kan kuttes med hele 80 prosent.
Erfaringer som disse gjør at også Trondheim Bylogistikk Lab nå vil teste ut en «sentrumshub» for samlasting, der varer til Byhaven kjøpesenter samlastes i færre biler utenfor byen. Målet er å redusere varebiltrafikken i Midtbyen og øke trivsel, framkommelighet og trafikksikkerhet. NTNU er for øvrig allerede i gang med samlasting til sine campuser fra en samleterminal på Sluppen.
Mye tyder på at knapt noen andre realistiske tiltak så raskt fører til mindre trafikk, renere luft, mer effektiv kollektivtransport og større trafikksikkerhet for store og små. Samleterminaler og samlastingssoner bør derfor være et virkemiddel byene griper til før nullutslippssoner.
Dette innlegget ble også publisert i Adresseavisen 26. mai.