Samleterminaler for bylogistikk og sisteleddslevering har betydelig potensial for å redusere transport, forbedre bymiljø, og effektivisere driften for butikker, transportører, distributører, leverandører og gårdeiere. Samtidig krever en hub også en del investeringer i oppstart for å lykkes. Formålet med kunnskapsgrunnlaget er å sette samleterminaler og sisteleddslevering inn i en norsk kontekst og utvikle lønnsomme, bærekraftige forretningsmodeller.

Formålet med en samlastingssone er å redusere antall vare- og lastekjøretøy innenfor en sentrumssone ved å stille krav til for eksempel fyllingsgrad og antall mottakere innenfor sonen. I dag leverer majoriteten av kjøretøyene kun en pakke per butikk, og det er et stort potensial for en effektivisering av logistikken og reduksjon i antall kjøretøy.

Utredningen av kunnskapsgrunnlaget er finansiert av Miljødirektoratet gjennom tilskuddsordningen Klimasats, samt av Bærum kommunes klima- og miljøfond.

Prosjektet har bestått av to praktiske piloter, gjennomført i samarbeid med offentlige kjøkken og lokale produsenter i flere kommuner. I pilotene er det testet direkte handel mellom produsent og kjøkken, både med og uten digitalt bestillingssystem, samt ulike løsninger for distribusjon av råvarer. Arbeidet har vært supplert med behovskartlegginger, intervjuer, datainnsamling og løpende dialog med involverte aktører.

Prosjektet viser at viljen til å kjøpe og levere kortreist mat er stor, både hos kjøkken og produsenter. Samtidig har pilotene tydeliggjort at dagens systemer i liten grad er rigget for lokal handel i praksis. De viktigste erfaringene er knyttet til behov for forutsigbar logistikk, enkle og stabile bestillingsløsninger, tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på kjøkken, samt tydelige rammer for produsenter som ønsker å levere jevnlig til offentlig sektor.

Vedlegg:

Kravspesifikasjon_system til KM.pdf
Behovsanalyse for korte verdikjeder for mat.pdf
Lovverkspakke.pdf

Det regionale samarbeidsprosjekt Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV) har testet og utviklet innovative og bærekraftige løsninger for varelogistikken langs E18 Vestkorridoren. 

 –I hele transportsektoren må vi bli flinkere til å utnytte kapasiteten vi allerede har. Dette prosjektet viser på en tydelig og konkret måte hvilke muligheter som ligger i smartere varetransport, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.

Deltakerne i prosjektet markerte avslutningen av prosjektet på et seminar 11. desember. Der ble erfaringene fra prosjektet presentert.  

Kartlagt nye løsninger

–Prosjektet har på en enestående måte belyst nye løsninger for varetransport i byområder, sier Nina Hansen, avdelingsleder for mobilitet i Akershus fylkeskommune, som har vært prosjekteier.  

Samlasting og økt fyllingsgrad, bedre innkjøpspraksis, kortere varekjeder er noen av tiltakene for å redusere transportbehovet. 

Varelogistikk i Vestkorridoren peker på en rekke forhold som kan gjøre varedistribusjon mer bærekraftig og effektiv.  

Tre prinsipper

Prosjektet oppsummerer tre prinsipper for varedistribusjon:  

• Elektrifisere kjøretøyene og redusere transportmengdene gjennom bedre logistikk. Det løser mange utfordringer i bymiljøene.  
• Etablere felles infrastruktur som alle aktører kan bruke, for å redusere arealbehovene. For eksempel gjennom felles samleterminaler og pakkeskap.  
• Bruke virkemidler og insentiver som dytter markedet innen varetransport i en bærekraftig retning. Her har det offentlige en viktig rolle.  

Droner til varetransport 

Prosjektet testet bruk av droner til blant annet transport av blodprøver. Prosjektet har kartlagt flere bruksområder for droner, og sett på potensialet for å spare kostnader og transportbehov. 

Et pilotprosjekt på Fornebu HUB med en samleterminal, viste et potensiale for å redusere varebiler med 67 prosent. Det er også store muligheter for å redusere transport gjennom å effektivisere og koordinere innkjøps- og forsyningskjeder i kommuner og andre virksomheter – og ikke minst store kostnader å spare. Prosjektet har også testet muligheter for kortreist matinnkjøp og bedre løsninger for returfrakt.  

Pakkeskap som alle transportaktører kan bruke kan redusere transportbehovet fra netthandel med 60 prosent. Prosjektet har sett på løsninger, både når det gjelder lover og regler, og praktisk gjennomføring, for etablering av aktørnøytrale pakkeskap.  

Nasjonal innovasjonsarena 

Resultatene og erfaringene fra prosjektet vil komme godt med i videre oppfølging og utviklingsarbeid.  

–Det skal etableres en nasjonal innovasjonsarena for bylogistikk, for å sikre videreføring av kunnskap og gevinstrealisering fra ViV, støttet av Miljødirektoratet, fortalte Ingeborg Briseid Kraft, fra Bærum kommune og prosjektleder for ViV. 

Prosjektet vil også videreføres gjennom etableringer av samlastingssoner og samleterminaler, og det vil også være videre satsninger innen lokalmat. Prosjektet har også jobbet med analyseverktøy og veileder om bærekraftig innkjøps- og forsyningskjede.  

Videointervju med prosjektleder

Se video med Ingeborg Briseid Kraft, prosjektleder for Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV) i Bærum kommune. Hun deler erfaringer og resultater fra prosjektet: Bylunsj: Varelevering – den glemte faktoren i by- og stedsutvikling? - YouTube

Om prosjektet

Asker, Bærum, Lier, Drammen, og Oslo kommuner, Statens vegvesen, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune har deltatt i prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV).  

Prosjektet skal bidra til 

• å redusere klimagassutslipp og lokal forurensning  
• færre vare- og lastebiler i bysentra og boligområder 
• flere utslippsfrie kjøretøy i varetransporten 
• bedre og mer effektive løsninger for varelogistikk (utvikle nye forretetningsmodeller i varetransporten) 
• frigjøre areal til attraktive byer og tettsteder langs Vestkorridoren fra Oslo til Drammen 
• økt trafikksikkerhet 

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus inviterer sammen med prosjektet «Varelogistikk i Vestkorridoren» til seminar og workshop om kortreist mat i det offentlige. Det foregår mye spennende og godt arbeid på dette området, men for å få skikkelig fart på dette må vi lære av hverandre, og løfte i flokk. Det skal vi bruke denne dagen til! 

Foreløpig program

10.00 Velkommen og introduksjon ved Kjersti Grøndahl, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Presentasjoner av pågående prosjekter: resultater og utfordringer

• • Matvalget ved Leif Magne Grastveit
  • Varelogistikk i Vestkorridoren og delprosjekt Kortreist mat ved Ingeborg Briseid Kraft, Bærum kommune
  • FATE ved Christine Hvitsand, Telemarksforskning
  • Fra Jord til kjøkken ved Camilla Nordmo, Guldkorn
  • Samordnet varedistribusjon ved Tommy Hågensen, Indre Østfold kommune

Spørsmålsrunde til innlederne

12.00 Enkel lunsj

12.30 Workshop: Hva er viktigst nå?

Vi jobber strukturert med de temaene som peker seg ut som viktigst. Hva skal vi gjøre nå for å skape framdrift i dette arbeidet? Hvem gjør hva for at vi skal få resultater?

14.15 Oppsummering og avslutning

14.30 Takk for nå!

Påmelding

Meld deg på via denne lenken innen 6. august.

Har du spørsmål til arrangementet ta kontakt med Kjersti Grøndahl.

Dato: 21. august 2025
Sted: Sandvika
Klokkeslett: 09:00-12:00

Bærum kommune vurderer å teste en ny type soneregulering fra 2026: Samlastingssone. I den forbindelse er det behov for et kunnskapsgrunnlag for hvordan en slik regulering kan etableres og fungere i praksis. Den nye reguleringen har som formål å redusere antall kjøretøy innenfor en sentrumssone ved å stille krav til fyllingsgrad og antall mottakere innenfor sonen. I dag leverer om lag 80 % av kjøretøyene i en bygate kun én pakke til én butikk. Det er derfor stort potensial for reduksjon i antall kjøretøy og en optimalisering av bylogistikken.

En samlastingssone er en "nullutslippssone 2.0" for varetransport, der kjøretøy må være fullastet med varer til noen få mottakere innenfor sonen. Dette bidrar til betydelige kutt i klimagassutslipp og færre kjøretøy i tettbygde områder. Ved å samle vareleveranser til færre kjøretøy med bedre ruteplanlegging, reduseres også støy, trafikk, lokal forurensning og energibruk. Bærum kommune har hatt god fremgang med utslippsreduksjoner fra personbiltrafikk, men utslipp fra tunge kjøretøy og varebiler – som utgjør hele 36 % av kommunens direkte utslipp i 2023 – viser lite nedgang, også nasjonalt.

Det er nødvendig med lokale tiltak og nye verktøy rettet mot varetransport. Beregninger fra Civitas (2020) viser at antall vareleveranser kan reduseres med opptil 60 % ved samlasting og bruk av samleterminal. Beregninger fra TØI (1870/2022) viser 80 % potensiell reduksjon i antall kjøretøy og 45 % reduksjon i arealbeslag.

Internasjonale erfaringer: Bykommunen Utrecht i Nederland har oppnådd gode resultater gjennom teknologidrevet håndheving av samlastingssoner.

Nasjonal støtte: Regjeringen har åpnet for etablering av nullutslippssoner i byområder. En samlastingssone går enda lenger, og tilbyr et mer helhetlig og effektivt verktøy for grønn bylogistikk.

Bærum kommune skal engasjere et konsulentselskap som skal beskrive hvordan en slik “samlastingssone” kan etableres, kontrolleres og håndheves. I forbindelse med oppstart av oppdraget, ønsker kommunen å arrangere et møte med leverandører av relevant teknologi. Dette kan for eksempel være intelligente transportsystemer, kameraer, sensorer, pullerter mv.

Velkommen!

Du finner påmeldingssiden her!

I dag ble en nyskapende intensjonsavtale underskrevet mellom Bane NOR, Circle K, kommunene Nordre Follo og Lillestrøm og det interkommunale prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV). De fem aktørene skal stille nye områder til disposisjon i Stor-Oslo for oppsetting av pakkeskap.

De fleste som handler på nett har sannsynligvis opplevd å hente varene i et pakkeskap. I dag domineres pakkeskapmarkedet av tre store aktører, og forbrukerne må gå til et pakkeskap som eies av den transportøren som har transportert pakken. Transportselskap som ikke eier pakkeskap, kan bare tilby hjemlevering på døra.

– Det som er nytt med pakkeskapene vi skal teste i dette samarbeidet, er at de er såkalt «aktørnøytrale», det vil si at alle transportører skal kunne levere pakker der. Dermed styrkes konkurransen og forbrukerne kan hente alle pakkene i samme pakkeskap.

Det sier Ingeborg Briseid Kraft i Bærum kommune. Hun er leder for ViV, et prosjekt som jobber med å effektivisere varetransporten for å redusere unødige køer, utslipp og forurensning - og samtidig styrke trafikksikkerheten lokalt. Det er også ViV som har lagt til rette for samarbeidet mellom aktørene nevnt over.

Forskningen bak prosjektet viser at pakkeskap som erstatter hjemlevering kan få ned antall kjørte kilometer med 60 prosent og kan redusere utslippene per pakke med 70 prosent. De siste årene har det imidlertid har vært tendenser til «vill-vest» med etablering av pakkeskap i tettsteder og nabolag. Det er det på tide å gjøre noe med, følge Kraft:

– Målet er å gjøre det enklere for innbyggerne å hente pakkene sine og å få ned varetransport og bilbruk i allerede sterkt trafikkbelastede boligområder. Alle analyser tyder på at handelen over nett bare vil fortsette å øke. Å effektivisere leveransene for å unngå at boligområdene drukner i økt trafikk er derfor høyst nødvendig, sier hun.

Piloten skal pågå i to år. Om resultatene blir som forventet, vil løsningen kunne rulles ut over hele landet. De nye skapene vil bli satt opp på attraktive arealer som er lett tilgjengelige for mange. En undersøkelse prosjektet gjennomførte i samarbeid med TØI, viste at de fleste foretrekker å bruke beina til pakkeskap, så jo mer sentral plassering, jo mer vil biltrafikken gå ned. I tillegg vil det bli lettere for vareleverandørene å samarbeide om levering, slik at det blir behov for færre biler i distribusjonen. Tilsvarende prosjekter i Sverige og Finland viser en klar reduksjon både i antall kjørte kilometer og utslipp.

Videre tidsløp er at de nye pakkeskapene vil utplasseres fra kommende høst. Planen er at mellom femti og hundre pakkeskap skal være i drift innen utgangen av året. Hvilken aktør som skal operere de nye skapene vil bli avklart i løpet av juni.

– Dette er et offentlig-privat samarbeid som vi mener vil gi et bedre tilbud til både innbyggere og næringsliv. Vi tror derfor at flere kommuner, grunneiere og næringslivsaktører kommer til å slutte seg til piloten, sier Kraft.

Med små grep kan antall varekjøretøy inn i Trondheim sentrum kuttes med opp mot 80 prosent. Det vil sannsynligvis være et langt mer effektivt virkemiddel mot utslipp og dårlig bymiljø enn «nullutslippssoner» og forbud mot fossile kjøretøy.

Det å slippe støy, trengsel og dårlig luft fra lastebiler i gatene bør være en vinnersak blant både politikere og byboere – så også i Trondheim.

Erfaring fra byer som Stockholm, Paris og Utrecht tyder klart på at samleterminaler og samlastingssoner for næringslivet virker bedre og raskere enn «nullutslippssoner» for å nå disse målene. I tillegg er det et grep det er langt lettere å samle tilslutning til enn «dobbel straff» til fossilbileiere, slik Adresseavisen beskriver det på lederplass.

Det er likevel bra at Samferdselsdepartementet nå har bedt Statens vegvesen om forslag til lovendringer som gjør at kommunene kan bestemme nullutslippssoner lokalt. Det er imidlertid å håpe at forslaget også åpner for andre virkemidler, som for eksempel krav til samlasting for nyttekjøretøy, siden det er denne trafikken som bidrar aller mest til «kø, kork og kaos» i byene.

Bakgrunnen for oppfordringen er ferske erfaringer fra andre byer. I august i fjor startet for eksempel Stockholm sin pilot for samlasting av varer i et definert område i sentrum. Prosjektet samarbeider tett med gårdeiere for å finne gode arealer til å laste varer over fra mange ulike biler til én utslippsfri. Effekten har vært oppsiktsvekkende god: Antall varekjøretøy i sonen er allerede redusert med 30 prosent (målet er 50), bymiljøet i gater og torg blir stadig bedre og gårdeierne bruker mindre tid og arealer på varemottak.

Lignende tiltak skjer i Utrecht i Nederland, som har opprettet en samlastingssone som en del av sin nullutslippssone. Ordningen er basert på løyver til kjøretøy som kan dokumentere at de samlaster, mens Paris har lagt regionale samleterminaler til utkanten av byen for omlasting til urban transport.

Også i Norge har vi et godt eksempel på den nye tilnærmingen. Pilotprosjektet Fornebu HUB har gjennom to år samlastet varer til næringsliv og husholdninger lokalt. Beregninger viser at antall kilometer kjørt på Fornebu kan reduseres med 63 prosent, CO2-utslippene med 85 prosent og NOx-utslippene med 94 prosent. Antallet varekjøretøy i gatene kan kuttes med hele 80 prosent.

Erfaringer som disse gjør at også Trondheim Bylogistikk Lab nå vil teste ut en «sentrumshub» for samlasting, der varer til Byhaven kjøpesenter samlastes i færre biler utenfor byen. Målet er å redusere varebiltrafikken i Midtbyen og øke trivsel, framkommelighet og trafikksikkerhet. NTNU er for øvrig allerede i gang med samlasting til sine campuser fra en samleterminal på Sluppen.

Mye tyder på at knapt noen andre realistiske tiltak så raskt fører til mindre trafikk, renere luft, mer effektiv kollektivtransport og større trafikksikkerhet for store og små. Samleterminaler og samlastingssoner bør derfor være et virkemiddel byene griper til før nullutslippssoner.

Dette innlegget ble også publisert i Adresseavisen 26. mai.

Mens vi trenger oss sammen på buss, bane og trikk, reiser varene våre altfor ofte alene. Det er ikke bærekraftig, verken for overfylte veier, miljøet eller bedriftenes økonomi.

Det er nesten ikke til å tro. Men faktum er at ni av ti kjøretøy som leverer pakker til Trekanten kjøpesenter i Asker, bare har med varer til én butikk. Og enda mer overraskende: Halvparten av varebilene leverer bare én eneste pakke!

Det viser en undersøkelse gjort av Civitas for Citycon Trekanten. Og funnene er ikke enestående. Tilsvarende tellinger andre steder viser samme, skremmende tall. I Sandvika sentrum leverer 80 prosent av godstransporten varer til bare én butikk. 65 prosent av leveransene består av én pakke. Og slik kan vi fortsette: Transportørene kjører etter hverandre på de samme rutene for å levere hver sin pakke til de samme mottakerne.

Ikke rart at det blir kø, kork og kaos

Og mens veiene våre er overfylt, trøkker vi mennesker oss sammen på buss, tog og bane. Det er en grunn til at sinnene står i kok vest for Oslo.

Vareleveringen i Norge er et godt eksempel på suboptimalisering. Det som lønner seg for hver enkelt aktør i markedet, fører til en dårligere ressursutnyttelse for alle. Og det er bymiljøet som må bære den største kostnaden.

Ukoordinerte vareleveranser fører til unødvendig mange kjøretøy i trafikken, mer kø og lite trivelige handels- og sentrumsområder. I tillegg beslaglegges fortau og gateareal av varetransport, lastebiler sperrer for butikkenes utstillingsvinduer, tid brukt på å levere og ta imot varer er unødig stor og kostnadene for transport er høyere enn nødvendig for mottaker.

Med andre ord: Alle vil tjene på å koordinere vareleveringen til et område. Likevel mangler vi løsninger som legger til rette for at langt flere varer kan reise i samme bil.

Ødelegger gode bymiljøer

Fire østlandskommuner har derfor gått sammen med Statens Vegvesen, Akershus og Buskerud fylkeskommuner for å teste ut konsepter som kan løse disse utfordringene. Både i Oslo, Bærum, Asker og Drammen pågår prøveprosjekter som skal redusere antall kjørte varekilometer og få ned antall kjøretøy.

Tanken bak det interkommunale samarbeidet er å fordele testing av ulike konsepter, fremfor at alle prøver ut lignende prosjekter hver for seg. Samarbeidet sørger for en mer effektiv gjennomføring av konseptfasen, løpende erfaringsutveksling og et helhetlig arbeid med varetransport over et større geografisk område. Når vi ser hva som virker best, blir det opp til hver enkelt kommune å gjøre konseptene permanent.

70 prosent reduksjon på Fornebu

Hvis vi skal få varer til å reise kollektivt, må vi etablere en infrastruktur som gjør at varer til samme område kan lastes i samme kjøretøy. Et eksempel på slik infrastruktur er samleterminaler. En samleterminal eies ikke av én transportør, men er en felles terminal der alle transportører kan losse varer som skal til samme sted.

Både Bærum og Oslo har testet slike terminaler. Samleterminalen Fornebu HUB sørger blant annet for trafikksikker levering til skoler gjennom å levere på kveldstid og med lastesykkel. Beregninger viser at terminalen kan redusere antall store kjøretøy på Fornebu med nesten 70 prosent. En samleterminal for Torggata i Oslo kan oppnå 80 prosent reduksjon.

Ikke bare til butikker

Økt netthandel gjør også at stadig flere pakker sendes direkte hjem til privatpersoner. Pakkeautomater, eller hentepunkter, er dermed blitt viktig for å redusere trafikken.

Et forskningsprosjekt i samarbeid med Transportøkonomisk institutt viser at dersom folk henter pakkene sine på et hentepunkt istedenfor å få dem levert hjem, kan kjørte kilometer per pakke reduseres med over 60 prosent.

Tallene forutsetter at hentepunktene ikke eies av én transportør og at de er plassert i nærheten av der folk bor eller handler.

Kommunene kan også gjøre mye selv for å redusere transporten i egne vareleveranser gjennom å endre innkjøpspraksis. Bedre koordinering av innkjøp, fast leveringsdag og færre og større bestillinger, kan alene redusere utslipp og transportkostnader med 30 prosent. Beregninger Oslo kommune har gjort viser at å redusere til ett ukentlig varemottak kan halvere transportkostnader og kilometer kjørt.

Varer må reise kollektivt

Til syvende og sist er det bymiljøet, innbyggerne og det lokale næringslivet som må betale prisen for en ineffektiv varedistribusjon.

Det er vi som må leve med at store kjøretøy skaper barrierer i gatene, som må tåle støy, støv, redusert trafikksikkerhet og lokale utslipp. Men transportbransjen løser ikke disse utfordringene alene. Kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for nye løsninger som gjør at varer kan reise sammen.

Med det store fokuset på nullvekstmålet og at veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, er det et mysterium at ikke mer er gjort for å redusere varetrafikken.

Mye kan fjernes med økt fyllingsgrad og samlasting, men vi trenger også politikere som legger til rette for at det kan skje raskest mulig. Næringstransport må inn i det overordnede nullvekstmålet og i de konkrete bylogistikkplanene. Vi trenger blant annet flere verktøy for å regulere varetransport og vi trenger arealer for å kunne bygge opp de logistikkfunksjonene som trengs.

For når vi får stadig flere mennesker til å reise kollektivt, må vi kunne klare det samme med varer.

Dette innlegget ble også publisert i Teknisk Ukeblad 17. desember 2024.

I første omgang er det lokale institusjoner som barnehager, SFO, sykehjem og offentlige kantiner som skal få sette tennene i rykende ferske egg, grønnsaker, bær, frukt, sopp, pølser og lammekjøtt. Alt produsert lokalt og så rett fra gården som mulig.

– I en undersøkelse i fjor svarte 80 prosent av bøndene våre at de er interessert i å være med på et prosjekt for å selge maten sin lokalt. Vi har tatt dem på ordet. I mai starter vi opp, smiler Ingeborg Briseid Kraft.

Mat for store summer

Hun leder det tverrkommunale prosjektet Varelogistikk i Vestkorridoren (ViV), som skal få ned antallet kjørte kilometer innen varetransport. «Kortreist mat» er ett av fem delprosjekter – og Briseid Kraft har tro på at en helhetlig tilnærming er løsningen.

– Offentlig sektor i kommunene bruker store summer på mat til barnehager, skoler, sykehjem og kantiner, men lite går til lokale produsenter. Vi skal få opp systemene og infrastrukturen som trengs, og dermed styrke bøndene, næringslivet, den lokale beredskapen – og matgleden! Andre norske prosjekter starter gjerne med politiske mål. Vi tenker motsatt: Vi begynner med de praktiske løsningene og forankringen hos matprodusenter og personale og så kan politikerne heller hekte på målene etter hvert, sier Briseid Kraft.

Ikke-prosessert

Også politikerne i Bærum har troen, og har bevilget «startkapital» til prosjektet.

– Politikerne er opptatt av at Kortreist mat-prosjektet vil gi innbyggerne enkel tilgang på sunne, kortreiste og ikke-prosesserte råvarer som samtidig bidrar til å utvikle matproduksjon og næringsliv lokalt.

Briseid Kraft er opptatt av at velfungerende lokal direktehandel vil bidra til å redusere antallet mellomledd, slik at bøndene får en større andel av verdiskapingen. I tillegg gjør en kortere kjede at produsenter unngår at maten blir dårlig på vei til forbrukeren. Og mat som grossistene ikke vil ha, kan bonden nå selge lokalt i stedet for å kaste.

Større konkurranse og bedre beredskap

– Er det egentlig kommunal forvaltnings oppgave å legge seg opp i konkurransen på matmarkedet?

– Det offentlige har et ansvar for å bruke sin store innkjøpsmakt til å skape positiv samfunnsendring, slik det allerede gjøres på klima- og miljøområdet, sier Briseid Kraft. – De mulighetene brukes ikke i matsektoren, i stedet har de store kjedene så stor makt at kommuner må slå seg sammen for å få gjennomslag. Slik burde det ikke være. Så når bøndene gjennom dette prosjektet kan levere direkte lokalt, styrkes konkurransen. Det er bra for alle, fastslår hun.

Sentraliseringen i matmarkedet slår også veldig dårlig ut for beredskapen. I Norge importerer vi mer enn 60 prosent av det vi spiser og er dermed mer sårbare enn mange andre land.

– Regjeringen peker på at økt selvforsyning er nødvendig for nasjonal sikkerhet, men det krever fungerende lokale verdikjeder. Gjennom dette prosjektet styrker vi lokal matproduksjon, slik at bøndene får flere bein å stå på, sier Briseid Kraft.

Kontaktinformasjon:

Ingeborg Briseid Kraft, telefon 46 80 37 17, epost: ingeborg.kraft@baerum.kommune.no